Prisoner of choice

Shopping

Hvorfor beslutninger er så vanskelige

Jeg tør påstå at de aller fleste har opplevd å komme inn i en matbutikk og tenkt ” i dag skal jeg lage noe nytt” for så å komme ut med akkurat de samme varene som uken før. Flere ganger har jeg stått nærmest paralysert inne på ICA med høy puls og svette i pannen over alle valgmulighetene som møter meg. Skal jeg velge karbonadedeig eller kyllingkjøttdeig? Vanlig kjøttdeig uten salt, eller kanskje kjøttdeig uten vann? Hva med svinekjøttdeig? Eller skal jeg gå for fisk? Skal jeg da velge fiskekaker, fiskeboller eller fiskepudding? Eller kanskje røkt laks eller hva med røkt ørret? Familiens skuffede blikk som vil møte meg når det på nytt ble fiskeboller i hvit saus fester seg på netthinnen på vei ut fra matbutikken.

Jeg tør også påstå at de fleste av dere har vært i endeløse møter på jobben der konklusjonen, med en sukk fra møtestyrer, blir ” ja da kom vi ikke frem til en endelig beslutning i dag heller, så vi får se videre på dette ved neste møte”.

John Thierly gjorde i sin artikkel ”Do you suffer from decision fatigue?”, meg oppmerksom på at ordet  ”decide” (å beslutte), deler sine røtter med det engelske ordet ”homocide” som betyr å drepe. Decide har også mye til felles med det latinske ordet ”caedere” som betyr å ”kutte ned” og/eller også her ”å drepe”. Så i korte trekk betyr det å ta valg at man dreper alle andre muligheter. Da er det kanskje ikke så rart at vi skyver på viktige og store beslutninger til fremtiden eller ”til etterpå”? For å drepe andre muligheter, hvem har vel lyst til det?

Er det kun det at vi misliker å ta knekken på andre muligheter som gjør det så vanskelig å ta valg? Eller finnes det andre grunner til at man bli paralysert inne på ICA, og at møter har en tendens til å vare langt lenger enn hva hver møtedeltakers sinnsro tilsier?

Sheena Iyengar har gjennomført mye forskning på hvordan man kan gjøre valg enklere og mer effektive (se hennes inspirerende forelesning her). Det Iyengar og kollegaers forskning viste er at når det blir for mange valg, klarer vi ikke å fatte beslutninger. En forklaring er at vi ikke klarer å visualisere eller sette oss inn i alle valgene og således ikke klarer å sette de forskjellige valgene opp mot hverandre. Hun kom med oppskriften:

1) less is more
2) konkretiser valgene
3) kategoriser valgene

Et annet interessant perspektiv er hva Steven Pinker kalte ”the Sugary Secret of Self-control”. Han belyste den velkjente forskningen til Roy F. Baumeister og John Tierney som viste at glukosenivået hadde veldig stor påvirkning på vår evne til å mobilisere viljestyrke. Forskningen viste nemlig at viljestyrke er som en muskel med begrensede ressurser. Muskler trenger hvile og påfyll. Det samme gjelder viljestyrke. Forskningen de utførte viste at prestasjonene økte signifikant dersom deltakerne fikk påfyll av glukose, sammenliknet med deltakerne som ikke fikk glukosepåfyll.

Hvordan kan slik forskning bli brukt i et organisasjonsperspektiv? Hva kan vi gjøre for å bli mer effektive og bedre til å tilrettelegge, slik at vi har nok viljestyrke til å ta et valg og ikke bli paralysert eller skyve på viktige beslutninger som kunne gitt økt produktivitet og effektivitet?

Dette er så interessant at Evolut-e har laget en ENLIGHT forelesning om akkurat dette. Se mer om viljestyrke som begrenset ressurs her

Marika 

Still haven't found what you're looking for?